Gammelt, renovert hus

Beboere Et par som jevnlig får besøk av sine voksne barn
Byggeår ca. 1790
Renovering 1820, 1931, 1960, 1989, 2007–2008
Areal ca. 350 m2 over to etasjer
Volum 850 m3
VVS-design Pohjois-Espoon LVI/Marko Räsänen
Varme- og ventilasjonsløsning Exvent Pelican eco PRO greenair HP og Exvent Pelican eco EDX-E
Nødvendig varmeeffekt 10 kW ved –10 °C (ekstra varme ved temperaturer under –10 °C fås fra peiser eller direkte elektrisk oppvarming)
Ventilasjonskjøleeffekt 9,5 kW
Ventilasjonskjøleeffekt med avfukting 9,5 kW
Designet luftstrøm 450 l/s

Komforten til et femstjerners hotell i et historisk hjem

Selv et hus som er mer enn 200 år gammelt, kan renoveres til å bli energieffektivt og forbedre inneluftkvaliteten uten at det går på komprimiss med stilen.

Etter å ha tilbragt 16 år i utlandet, flyttet denne familien til Askola og kjøpte et gårdshus, som ble bygget sent på 1800-tallet og som i etterkant også har blitt påbygd et par ganger. Familien gjør seg kjent med mulighetene og begrensningene forbundet med renovasjonsprosjekter for å øke energieffektiviteten i gamle hus.

– Å forsøke å få et gammelt hus til å oppfylle kravene til et passivhus er urealistisk fordi huset aldri vil bli så lufttett som et nybygg. Men lavenerginivåer kan oppnås ved hjelp av moderne isolasjonsmaterialer og energieffektive vinduer, og ved å bruke et effektivt varmegjenvinningssystem og varmepumper. Når man legger til varmeisolerende lag og tetter strukturer, må man være nøye på å sikre at disse tiltakene ikke medfører et dårligere inneklima. Man må også sørge for riktig plassering og omhyggelig installering av dampsperre, understreker herren.

Det gamle huset hadde naturlig ventilasjon som ikke fungerte. Oppvarming av dette svært romslige huset på to etasjer var dyrt og fordi det lå i en solfylt bakke, ble det nesten som en badstue innendørs på varme sommerdager.

Renovasjonen skulle forbedre energieffektiviteten og bokomforten slik at funksjonene som virket godt, ble beholdt og brukt uten at dette gikk på kompromiss med interiørstilen.

Varmeisoleringen ble forbedret med den mest pålitelige og økologiske metoden ved å bruke celluloseisolasjon, og hele takstrukturen ble isolert med polyuretan for å spare plass. Soveromsvinduene i andreetasjen ble skiftet ut med nye, mer energieffektive vinduer. Vinduene i førsteetasjen hadde allerede blitt skiftet ut ved en tidligere anledning.

Konstant temperatur og høy kvalitet på inneluften

Når det gjelder bokomfort, ga det mekaniske ventilasjonssystemet den vesentligste endringen.

– Etter å ha bodd i utlandet, var vi blitt vant til å ha mekanisk ventilasjon som virket godt og som også avfuktet og kjølte ned tilluften på varme sommerdager. Det var noe vi ikke ønsket å inngå kompromisser på.

Marko Räsänen, en svært erfaren, men nå dessverre avdød VVS-ingeniør, tok utfordringen på strak arm. Han hadde tross alt allerede designet prosjekter i over 500 eneboliger. Men løsningen som til slutt ble valgt, viste seg å være et pilotprosjekt selv for ham.

Formålet med ventilasjonsdesignet var en konstant innetemperatur på 22 °C og trekkfri ventilasjon uansett årstid. I tillegg var det også et krav om uavhengig styring av en rekke rom. Beboerne ønsket også å beholde de gamle, men fullt ut funksjonelle kakkelovnene for ekstra varme. Fordi installasjon av ventilasjonskanaler var uunngåelig, var den mest fornuftige varmedistribusjonsmetoden luftvarming, noe som var sjelden å se i eneboliger på den tiden.

De nå voksne barna bodde fremdeles hjemme da renovasjonen ble planlagt. Varmtvannsforbruket var ikke spesielt høyt for en familie på fire, og nå når husholdningen hadde krympet til bare to, var den tilnærmet minimal.

– En jord- eller luft/vannvarmepumpe kan være en god løsning for en stor familie. Men for oss ville det ha vært unødvendig, påpeker huseieren.

Et separate system for hver fløy

Huset har to fløyer, og det ble designet et separat system for hver av dem. Hvis man skulle ønske det, kan man velge forskjellig innelufttemperatur for sør- og vestfløyene. Luften skiftes én gang i timen i den ene vingen og, takket være luftsirkulasjonsfunksjonen, med standard hastighet én gang annen hver time i den andre fløyen. En tredjedel av luften tas fra utsiden, resten er sirkulasjonsluft.

Utendørsenhet.

I den ene fløyen leveres ventilasjonen av en Exvent Pelican eco PRO greenair HP, som er et ventilasjons-, luftoppvarmings- og kjølesystem som er basert på en roterende varmeveksler og en integrert avtrekksluft-tilførselsluft -varmepumpe uten en utendørsenhet. I den andre fløyen utføres de samme oppgavene av en Exvent Pelican eco EDX-E utstyrt med en utendørsenhet fra Mitsubishi. Utendørsenheten gir ekstra effekt for avkjøling på de varmeste dagene og for oppvarming når det bare så vidt er minusgrader. Ekstra varme kan genereres ved å bruke kakkelovnene og de elektriske varmeovnene brukes når temperaturene blir svært lave.

– Men det skjer ikke så veldig ofte, kommenterer eieren.

– Totalt gir de to varmepumpene over 10 kW varmeeffekt med et kombinert kraftforbruk på under 4 kW, og de er tilstrekkelige for temperaturer under –10 °C.
Elektrisksk oppvarming brukes for tilleggsvarme. De elektriske ovnene er plassert under store vinduer og er stilt inn på +17/+18 °C. Disse forhindrer ubehagelig kald stråling når man sitter foran vinduene på kalde vinterdager.

Rikelig med kraft

Den årlige virkningsgraden av varmegjenvinningen til Exvent Pelican eco PRO greenair HP er over 90 %, og den tilsvarende verdien for Exvent Pelican eco EDX-E er over 70 %. Varmepumpekapasiteten er ikke inkludert i virkningsgraden til EDX-enheten. For å kunne ha et luftoppvarmings- og -kjølesystem i et hus på denne størrelsen måtte luftstrømmen være større enn det en Pelican-enhet kan gi. Det er derfor de inkluderte en Exvent Energy MixBox-sirkulasjonsluftenhet i systemet. Den kan om nødvendig firedoble luftstrømmen, selv om den grunnleggende ventilasjonsluftstrømmen holdes konstant.

Da oppvarmings-, kjøle- og ventilasjonssystemet ble designet, var hovedfokuset på energieffektivitet. Dette har vist seg å være vellykket: Eieren sier at ved en utendørstemperatur på –34 °C, var utblåsingslufttemperaturen til greenair HP-enheten –28,5 °C med en innetemperatur på +22 °C.

Kjøling er også svært energieffektivt fordi kaldluft også gjenvinnes – eller egentlig så er det varmluften som stenges ute.

– Selv ved høye utetemperaturer på +28 °C, kjører luft-luft varmepumpen bare nå og da, sier den fornøyde eieren.

De roterende varmevekslerne til enhetene overfører varmen og fuktigheten fra badstuen til den tørre inneluften.

– Fuktingen av inneluften er nødvendig om vinteren, fordi parkettgulvene og veggpanelet ellers ville ta skade, forklarer eieren.

Systemet har ikke en CO2-styrefunksjon, fordi det ikke er nødvendig når luftstrømmene er så høye.


Umerkelige luftkanaler

The ductwork required enclosing at one location only.
Luftkanalene måtte kapsles inn bare på ett
sted.

Mange nøler når det er snakk om å installere et mekanisk ventilasjonssystem i et gammelt hus, fordi de tror at installasjonen av luftkanaler vil bli en krevende jobb. I de fleste hus bygget etter 1950, kan kanalene kapsles inn slik at interiørdesignerne ikke vil protestere. Hvis huset er mye eldre, bør kanalene skjules helt. Dette krever en fornyelse av innvendige overflater. Eieren sier at han var overrasket over hvor godt Lindabs ferdigisolerte kanaler kunne skjules i et hus bygget på 1700-tallet. For eksempel var det akkurat nok plass til å legge kanaler i skråtaket i andreetasjen. Kanalene var større enn vanlig – ø 200 mm, og ø 160 mm for rom – fordi de var dimensjonert for den store luftstrømmen som var nødvendig ved avkjøling.

– Tilstrekkelig store kanaler bidrar også til et lavt støynivå.

I kjøkkenet måtte de trekke fram et skap 250 mm ut fra veggen. Kanalene som går opp til andreetasjen ble skjult med en smart strukturell løsning i trappen. Det var faktisk bare ett sted hvor luftekanalene måtte kapsles inn, og det hadde lett blitt oversett hadde ikke eieren påpekt det.

Climecons luftutblåsingsenhet i kjøkkentaket er som en dekorasjon.

Climecons luftutblåsingsenhet som ser ut som en blomst, er overraskende godt integrert i taket. En utblåsingsenhet i et soverom ble utstyrt med en 500 W elektrisk varmeovn for å kunne øke tillufttemperaturen så raskt som mulig.

Kanalene er naturligvis omhyggelig isolert for å forhindre eventuelle problemer med kondens, og for å eliminere tap av virkningsgrad.

– Kjøleeffekten synker svært raskt hvis man bruker uisolerte kanaler, for eksempel under et varmt tak.

Enhetene ble plassert ute av syne i kjelleren under kjøkkenet.

Det er alltid rom for forbedring

Eieren er svært fornøyd med driften av begge systemene. Men han skal likevel forbedre energieffektiviteten enda mer. Til sommeren skal han installere en 2 kW panelmatrise for å få gratis solenergi til ventilasjonskjølesystemet og fryserne.

– Hvis jeg skulle planlegge et lignende renovasjonsprosjekt nå, ville jeg ha inkludert et luftfuktighetsbasert styresystem i ventilasjonssystemet og legge til dedikerte forbrenningsluftkanaler for kakkelovnene, konkluderer eieren.