Energieffektiviseringskravene til bygninger blir stadig strengere – målet er totalt nullutslipp

EPBD-direktivet, som trådte i kraft 1. mai, stiller nye krav til lovgivningen i EU:s medlemsland. Oppdateringen av energieffektivitetsdirektivet støtter reduksjon av karbondioksidutslipp i byggesektoren. Taltekas CTO Juhani Hyvärinen mener at tidsmålene for reformene er ambisiøse.

Juhani Hyvärinen er teknisk sjef i Talteka (foreningen for finsk byggeteknisk industri og handel) som er medlem av The Confederation of Finish Construction Industries RT. Han har fulgt utviklingen av nasjonalt og internasjonalt regelverk i lang tid og har vært med på å bringe bransjens felles syn på EU:s offisielle nivå.

Nordiske land leder i byggetilsyn

Målet bak det oppdaterte direktivet er at hele bygningsmassen i EU skal være utslippsfri innen 2050. Juhani Hyvärinen bekrefter at fremfor alt i Finland, men også i Sverige og Norge, har innemiljøet og energieffektiviteten i bygninger tradisjonelt vært regulert mer enn resten av Europa på nasjonalt nivå.

– I Finland er det relativt presise krav til ventilasjon av bygninger og til vann- og avløpsanlegg. Innvendig temperatur i bygninger og kjøling har ikke tidligere vært i fokus for lovgivere på samme måte. For oss har det vært tilstrekkelig som krav i regelverket at temperaturen i boliger og offentlige rom er 18–32 grader, selv om forventningene til innetemperaturregulering er vesentlig strengere.

EPBD-direktivet ble oppdatert – en trussel eller en mulighet

Energieffektiviseringsdirektivet sier at senest ved inngangen til 2030 skal nye bygg være helt utslippsfrie. Hyvärinen minner om at direktivet kun er en ordre om å endre nasjonal lovgivning. I dette tilfellet må EU-landene, inkludert Finland, vedta egne lover og regler slik at de trer i kraft våren 2026.

– Det nye direktivet fokuserer på energieffektivisering. Et annet sentralt tema er utnyttelse av fornybar energi. Stikkordet er et nullutslippsbygg, det vil si et bygg som ikke produserer karbondioksidutslipp fra fossilt brensel.

Ifølge direktivet skal hele EU-regionens bygningsmasse være utslippsfri innen 2050. Er dette en trussel eller en mulighet?

– Timeplanene er veldig stramme. Nullutslipp avhenger selvsagt også av hvilken type energi som er tilgjengelig. Men det alene er selvfølgelig ikke nok. Samtidig må bygget forbruke noe energi. Stat, byer og kommuner står overfor store økonomiske forpliktelser. Reparasjonskonstruksjon krever både investeringer og en tilsvarende kompetent arbeidsstyrke, understreker Hyvärinen.

Lovbestemmelser om måling av innemiljø

Juhani Hyvärinen opplyser at dagens krav til ventilasjonsaggregater kommer fra ulike forskrifter (Eco design). Når det gjelder energieffektivisering er det viktigste at enhetene ikke sløser med energi og at varmegjenvinningen fungerer riktig.

– Overvåking av innemiljøet vil være et nytt krav i EPBD. Medlemsstatene må stille kravene i nasjonal lovgivning. Til nå har Finland manglet blant annet en fuktighetsgrense. Med klimaendringer vil utetemperaturene øke, så den øvre grensen som er gitt for temperatur er allerede for høy for bokomfort. Tilsvarende er inneluft om vinteren ofte for tørr på grunn av oppvarmingen, noe som kan føre til helseproblemer.

– Ventilasjonsinnretninger er en sentral del av inneklimaet, og produsentene må ta hensyn til de nye kravene.

Bygningskontroll er nødvendig

Hyvärinen minner om at endret lovverk også krever at bygningsinspektører har ny kompetanse. Det vil komme nye tekniske krav innen byggtilsyn, som gjør at det er behov for å diversifisere kompetansen.

– Når målet er å gjøre hele bygningsgrunnlaget utslippsfritt, er 25 år kort tid. Den største påvirkningen kommer fra reparasjonskonstruksjon og hvordan man går frem med det. Private eiendomsbesittere har tross alt ikke plikt til å foreta tvangsrenovering, men direktivet oppfordrer til reparasjoner som kan føre til lavere energiregning og dermed øke verdien på eiendommene.

Mer spesifikt vil ansvarsspørsmålene som det nye direktivet medfører, bli definert i forskrifter gitt med hjemmel i den reviderte finske anleggsloven. Endringene i bygningsloven trer i kraft senere i år. Regelendringene må gjøres senest sommeren 2026.

27.5.2024